teknologi, sosiale medier og foto
Mennesket og hevninstinkt
Bilde av Gerard Girbes - Beskyttet av Creative Commons
I det siste har jeg begynt å reflektere mer over samfunnet og hvorfor ting er som de er. Jeg har sett på hvordan det går i USA, og det ser ikke ut til at dødsstraff og livstidsdom senker kriminaliteten i landet. Hva vil jeg frem til? Jo, vi tar dette helt fra scratch. Hva er egentlig straff?
Straff er en reaksjonsform på uønsket oppførsel eller handling
Wikipedia
Det man ønsker med straff er altså to ting.
- Beskytte samfunnet fra forbryteren til nr. 2 er utført
- Forandre vedkommendes atferd slik at han ikke begår lignende handlinger igjen
- Å sette et eksempel
Mange kritiserer litt hullet om at enkelte ikke blir “friske”, og det kan legges til at forvaring er et alternativ om punkt nr 2. ikke lykkes. Enkelte er syke og blir ikke bedre.
Dessverre virker det som om alt for mange har fått den amerikanske tankegangen og fokuserer på dette med å sette et eksempel (og det er gjerne her hevntankene kommer inn). Vi mennesker har av natur en hevnlyst. Er det noen som slår deg, så skal du slå like hardt tilbake, og gjerne enda hardere. Sannsynligvis vil ikke det stoppe den andre personen fra å slå deg enda en gang. Det er et typisk eksempel på at “konsekvensene” fungerer mot sin tanke og gir deg en solid backfire.
De som har skrevet lovverket gir deg ikke 21 års fengsel for å voldta en jente. Poenget er ikke at man skal ødelegge livet til personen fordi voldtektsofferet sitt liv ble ødelagt. Poenget er å bruke så få som mulig ressurser på å endre atferd hos gjerningsmannen slik at det ikke gjentar seg og i mellomtiden beskytte samfunnet fra forbryteren. Det er en av grunnene til at Norge har så lav kriminalitetsstatistikk som vi faktisk har.
Hvorfor nevner jeg dette?
I dag las jeg en sak i VG om lommemannen. En av bloggene som var linket til hadde som overskrift at lommemannen bør sperres inne på livstid om han er skyldig. Hvem tjener det? Vil det gjøre noen godt? Jeg som trodde at dette med livstidsstraff var en foreldet tankegang som folk hadde forkastet her til lands.
- Nektet straffskyld for barnevoldtekter
- Visste politiet var på sporet av meg
- Lommemannen-siktet: – Jeg ble misbrukt på ferietur
- Lommemannen-tiltalt: – Går knapt en time uten at jeg tenker på ofrene
- - Jeg tok bare viagra for migrene, ikke overgrep
- - Gnidde sjampo i øynene mine
- - Verre at overgrepet er en del av Lommemannen-saken
- Far reagerte på oppførselen til Lommemannen-tiltalt i badeanlegg
- Lommemannen-saken: Reagerte på oppførsel i dusjen
| Print article | This entry was posted by Jørgen on 02/11/2009 at 16:23, and is filed under News. Follow any responses to this post through RSS 2.0. You can leave a response or trackback from your own site. |
about 10 months ago
Meget bra skrevet, var både informativt og reflekterende. Jeg valgte å se på det med pedofili, hva det er og hva psykiaterne legger til grunn for å få det stemplet.
Å diskutere og bare skrive om straffens lengde blir temmelig innholdsløst og meningsløst,- da hevnen blant folk er større enn hva strafferammen er,- da blir det en debatt som vi har hatt i Norge i 50 år, uten at man blir mer klok av det.
about 10 months ago
Det mangler et svært viktig kriterie for straffeutmåling i din liste, nemlig at samfunnet skal beskyttes mot at den kriminelle gjentar sine handlinger.
I lommemann-saken er det minst 66 ofre, og alle disse har pårørende. Det er nesten umulig å fatte hvor omfattende traumer som denne enkeltpersonen i sum har generert, noe han aldri vil klare å rette opp. Det vil imidlertid utgjøre en stor forskjell for disse menneskene å vite om gjerningsmannen får anledning til å utføre flere overgrep eller ikke.
Den samlede belastning som kan lettes fra disse ofrene skal sammen med risikoen for fremtidige ofre veies opp mot belastningen lommemannen og hans pårørende får fra et 30 års “hotellopphold” i norske fengsler. I en slik sammenligning er det ikke min oppfatning av tvilen skal komme tiltalte til gode; den retorikken er forbeholdt skyldsspørsmålet.
about 10 months ago
@Robert M.
Hei,
Det er klart at samfunnet skal beskyttes mot at den kriminelle gjentar sine handlinger, men dette er bare i overgangsfasen til den skyldige har endret atferd. Derfor har jeg ikke ført det opp i listen.
Poenget er å rehabilitere, ikke bryte ned og ødelegge.
about 10 months ago
Jo, jeg skjønner poenget ditt, og er tildels enig. Allikevel er jeg blant de som mener voldtektsforbrytere får for kort straff. Hvorfor?
Jo. Jeg mener at for offeret, og pårørende, er det en trøst å vite at han (eller hun) som ødela et liv, vil få en solid straff. Når man da opplever å ikke bli trodd, selv få skylden (<——— selv om jeg faktisk mener at i enkelte situasjoner kan en slik beskrivelse være delvis korrekt, men heldigvis ser vi ikke mye av slikt i Norge) eller at gjerningsmannen nesten ikke blir straffa, vil det kunne skape ytterlig smerte. I tillegg vil det bidra til at flere unnlater å melde fra om voldtekter, rett og slett fordi det ikke ser ut til å lønne seg.
Greit nok at man skal rehabilitere og ellers være snill og grei, men det må også tas hensyn til offeret.
about 10 months ago
PS, vær vennlig og ignorer mine milelange setninger og merkelig oppbygning. Er redd hodet mitt ikke helt fungerer ifht norskskriving for øyeblikket
about 10 months ago
Ditt poeng samsvarer med det overordnede mål for norsk kriminalomsorg, vel å merke når det er snakk om forbryterens skjebne. Hadde rehabilitering vært det eneste målet med straff hadde det ikke lenger eksisert fengsler i Norge, kun et slags “klinikker”, da frihetsberøvelse utvilsomt vil være en brems på de aller flestes vei til rehabilitering.
Som jeg nevnte skal straffeutmålingen også ivareta samfunnets interesser. Derfor finnes det fortsatt fengsler.
All erfaring viser nemlig at alle forbrytere ikke lar seg rehabilitere, da mange mangler evne – og i mange tilfeller også vilje – til å forandre seg varig. I tillegg finnes det dessverre også svært mange eksempler på forbrytere som er blitt antatt som fullt rehabilitert, men som senere har begått grove forbrytelser. Det er disse samfunnet skal beskyttes mot, og selv om mange lar seg rehabilitere finnes det aldri et fasitsvar som kan forutsies om hver forbryter.
Etter min mening bør annengangs dom for overgrep/voldtekt/grov vold gi betydelig økt straff, og tredjegangs dom medføre forvaring. Denne praksisen eksisterer allerede tildels når det gjelder inndragning av førerkort.
about 10 months ago
Der er vi fullstendig enige @Robert M.
I alle fall i det siste.
about 10 months ago
Jepp, er egentlig enig med dere der.
about 10 months ago
@Robert M.
Tenkte også at jeg måtte poengtere at straffen og frihets”berøvelsen” hører under punkt nr. 2 “Forandre vedkommendes atferd slik at han ikke begår lignende handlinger igjen”
about 10 months ago
Lengden på straffen gir et viktig signal på at forbrytelsen er alvorlig. Det er også viktig at samfunnet beskyttes , derfor viktig at tiltalen kommer ut i media. Spesielt overgrep mot barn. Barna som har blitt utsatt for overgrep lider ofte i stillhet uten at det blir anmeldelse. Ved denne saken vil mange barn se at det er mange som utsettes for alvorlige overgrep og at det går an å si i fra. Vi ønsker å få flest mulig barn til å fortelle om lidelser de har vært utsatt for og at de kan hjelpes. Først da kan barnet få et verdig liv. Barn er redd for at de gjør noe galt ved å si i fra. Akkurat som ” lommemannen ” sa at dere må ikke fortelle det til noen. Stakkars barn. De har krav på beskyttelse. Overgripere skal stå til ansvar…
about 10 months ago
Jeg likte utgangspunktet for disse refleksjonene og meningene som har kommet til uttrykk så langt. Selv om verken loven eller intensjonene bak straffen skal være hevn, så kommer en likevel ikke bort fra det faktum at slik er det likevel stort sett i alvorlige kriminalsaker, – at hevntanker, forakt og spekulasjoner får utfolde seg fritt lenge før skyldspørsmål eller andre psykiatriske spørsmål er avgjort, og retten satt.
I teorien heter det seg dog at straffen i første rekke skal være “en frihets-berøvelse”, men ellers klart begrunnet som skribenten og andre har vært inne på foran her: – det å beskytte samfunnet for denne personen!
Innunder dette kommer også at det ikke bare skal virke individualpreventivt, men ikke minst almen preventivt.
Men som nevnt skal liksom straffen i tillegg virke oppbyggelig gjennom de tiltak fengselsvesenet tilbyr gjennom skolegang og arbeide, og i særlige tilfelle, tilbud om gruppeterapi o.l.
Det er likevel en bakside ved dette, og det er at ressursene og tiltakene her ikke står i forhold til behovet, slik at det i realiteten er bare de aller mest ressurssterke, – og dermed de som har minst behov for det, – som greier å nyttiggjøre seg disse og lignende tilbud om “rehabilitering”.
Virkeligheten er fortsatt en tilbakefallsprosent som bare “reddes” ved at det blandes likt og ulikt inn i denne statistikken. Eksempelvis førstegangsforbrytere som mer eller mindre tilfeldig har havnet i fengsel, promillekjørere o.l.
Når det gjelder de mer tradisjonelle og “faste” kriminelle, så ser statistikken atskillig mørkere ut. Her er gjengangerne, de som kommer inn i fengselet uten noe, og forlater det like tomhendt.
For fortsatt er det vanlig at fanger løslates fra fengselet uten at verken bopel, jobb eller ordnede forhold er lagt til rette i løpet av soningstiden, slik dette berømte lovverket vårt (Fengselsloven) egentlig stiller som krav for løslatelsen i seg selv!
about 10 months ago
Fint innlegg, veldig reflekterende. Gav meg litt mer forståelse.. La oss bare håpe han får langt nokk straff slik at de fornermede blir fornøyde, tror det handler litt om det og, ikke bare at den siktede skal forandre seg, eller skjemmes.
about 10 months ago
Jeg er stort sett enig i artikkelen med et untak. Det du fører opp som punkt 3 “Å sette et eksempel” er ikke det samme som hevn. Hensikten med å sette eksempel at andre skal vite at det å bryte loven vil gi konsekvenser i form av straff.
Men vi må huske at de aller mest groteske forbrytleser som drap, voldtekt og misshandling, veldig ofte skjer i affekt, og i et slikt øyeblikk er det neppe straffeutmåling gjerningmannen tenker mest på. Som det helt riktig blir sagt, land som praktiserer reell livstid eller endog dødsstraff har ikke færre slike saker en f.eks. Norge.
Hevn vil måtte bli et punkt 4, og om dette kan man gjøre seg mange tanker. Personlig mener jeg at straffeutmålinger ikke bør hevn som motiv. Jeg er av den opppfatning at det viktigste for offrene er å få plassert skyld og at det i seg selv vil gi en en viss oppreisning (så langt mulig). Dersom vi tror at f.eks. et voldtektsoffer får et bedre liv av at den skyldige får 10 år i stedet for 7 er vi på ville veier.
Dødsstraff har så hvit jeg kan se ingen annen funkson en ren hevn, og bør derfor ikke praktiseres. Religiøse forestillinger har ofte betydning for hvorvidt hevn er en del av bildet. I USA f.eks. er det ofte de mest konservative kristne som er tilhengere av dødsstraff. Jeg undrer meg over hvorfor, men antar det har å gjøre med en ide om at vi mennesker har som oppgave å fullbyrde Guds dom over enkeltpersoner.
For ikke å snakke om islam, hvor tillatt og ikke tilatt, straffeutmålinger, og ideen om hevn, i deler av den muslimske verden får helt absurde proporsjoner.
about 10 months ago
Hysteriske heksejakt-tilstander.
JA, selvsagt har Lompemannen gjort alvorlige forbrytelser og skal få sin straff,
men å omtrent framsstille ham på linje med de verste seriemorderne i historien, slik han blir av nærmest alle, det blir å gå for langt. Det er en ekkel og ufyselig tanke å vite at man har hatt hånda si i lomma på en ukjent Lompemann, men det kvalifiserer ham ikke til 10 dødsstraffer, 150.000 piskeslag, men kanskje noen år i fengsel og for alltid; gapestokken.
about 10 months ago
Faen, lommemannen ER VERRE enn de verste seriemoprderne, hvorfor?!?
Livene til de drepte fra seriemordere er slutt, de har ikke mer smerte. Familiene dems kan “gå videre”.
En voldtekt følger deg hele livet og dermed i en viss grad de rundt deg.
Voldtekt og mishandling er da teoretisk VERRE enn mord pga etterfølgene.
Jeg har selv sett dette og det er ikke pent.
Livstid sier jeg, INGEN TING kan begrunne dette, samma søren hva han har opplevd.
Da burde vi slippe ut alle forbrytere nesten, tester viser att ett stort flertall av ALLE forbrytere har en form for traume eller mental defekt.
FAEN MEG UNØDVENDIG Å DISKUTERE, LOMMEMANNEN BØR ALDRI SE DAGSLYS MER!!!!!
about 10 months ago
Ro deg ned og tenk gjennom hva du sier.
Jeg er helt enig i at voldtekter er stygge ting,
men L-mannen er i hovedsak blitt stor fordi han
fikk noen gutter til å ta hånda ned i lomma si.
Hvis du heller foretrekker å bli tatt livet av på bestialsk vis,
deretter partert og lagt i kjøleskap -for deretter å ende opp
som julemiddagen 5 år på rad; -ja da respekterer jeg ditt valg,
selv om jeg må innrømme at jeg stusser…
DA kan man trygt si man har ekte lomme-fobi!
about 10 months ago
Lars sa:
“Livene til de drepte fra seriemordere er slutt, de har ikke mer smerte. Familiene dems kan “gå videre”.”
Døh, jeg kjenner familien fra et av de mest kjente rovmordene endel år tilbake, og “gå videre” er ord som ikke hører hjemme i deres liv. Du vet ikke hva du sier.
about 10 months ago
Lars: Det er jammen godt at de fleste oppegående folk i rettssystemet ikke har samme syn som deg på saken!
about 10 months ago
Sitat fra et av innleggene;
“Forandre vedkommendes atferd slik at han ikke begår lignende handlinger igjen”, At det går an å være så naiv! Vi kjenner mange nok overgrepssaker der overgriper har gjentatt sine motbydelige handlinger. Hensikt med fengsling for disse syke individene er å beskytte samfunnet!
about 10 months ago
Jeg er helt enig i at poenget med “straff” i det norske rettssystemet bør dreie seg om å endre forbryterens adferd. Men i mine øyne oppstår problemet når forbryteren får bedre rehabelitering og oppfølging enn offeret – og slik er det faktisk altfor ofte. Satt på spissen; dersom du blir utsatt for en voldtekt, vil den beste måten å få hjelp videre på være å begå en voldtekt selv. Og da skurrer det litt…
about 10 months ago
Vil bare nevne en annen side ang økt straff og “gapestokk”. Det hjelper antageligvis barna som opplever overgrep lite. Fordi det krever at overgriper må bruke sterkere middler for og forsikre seg barnets taushet. Og noen av de middlene jeg allerede har hørt om, har vært ille nok (slik som trusler om og drepe familiemedlemer, kjæledyr osv). Og sansynligvis mer belastende enn selve overgrepet i mange situasjoner.
Og nermest innføre straffer slik som USA har, ville vel igrunnen ført til ville vesten her i Norge også? Sett at man gjorde et misslykket væpnet ran. 25 års fengsel. Tror både den ene og den andre ville satse på ellevill flukt, og muligens prøve og skyte seg ut av situasjonen før man satte av gårde på en livsfarlig bilflukt.
Desperat og uten noe og miste. Ser ikke at en slik situasjon hadde vært til det beste for sammfunnet?. Med strafferammene som allerede finnes her, kansje 4-5 års fengsel. Da kan man faktisk heller vurdere og overgi seg. Det blir en skikkelig god tenkepause iallefall. Har jo ikke noe med denne saken og gjøre, men det er mange som ønsker høyere strafferammer generelt.
Sier ikke at dette er det mest riktige, men bare noe og tenke på
Har selv opplevd ovegrep (ca 200 ganger, grovt regnet) fra barndommen og langt ut i tenårene. Det har ikke ødlagt meg (tror faktisk at mobbing kunne ha vært værre?). Men det har gitt meg en smell, og et annet utgangspunkt i livet enn mange andre. Et lite obs! viktig at de “voksne og kyndige” Ikke gjør barna til mer offre enn det som er fakta. Det forlenger bare prosessen med og gå videre for dem. Så, all min sympati til barna i denne saken !