Et kjent sitat lyder som følger: ”Dovne mennesker har alltid lyst til å gjøre noe, mens flittige mennesker alltid gjør noe.” Det finnes flere sider av denne saken mener jeg. Hva er egentlig dovenskap? Er late folk individer som unngår ansvar på grunn av giddeløshet? Mange sier det, men jeg er av de med motsatt oppfattning. De flestes handlinger baserer seg rundt samfunnets normer. Problemene oppstår gjerne der en normsender mener det er rett å ta ansvar i tilfeller der et individ viker unna. Eksisterer det en mulighet for at denne personen unngår ansvaret av frykt? Det er i alle fall det jeg tror.

Selv har jeg i store deler av livet mitt unngått ansvar av frykt for å gjøre feil. For min del er det et resultat av at jeg for eksempel gikk jeg på fotballtrening. Jeg spilte i mange år, og jeg var fast plassert i forsvar for småguttelaget. Som forsvarsspiller fikk jeg aldri muligheten til å angripe og være aktiv på motpartens halvdel, og derfor fikk jeg aldri scoret et mål. Jeg klarte ofte å stanse motstanderen, men jeg fikk aldri gledesrusen av å score et mål. I stedet ble jeg trykt ned og fikk kjeft når jeg ikke klarte å stanse ballen. Jeg fikk aldri prøve meg i angrep og fikk aldri muligheten til å teste ferdighetene. All den gleden jeg hadde for sporten forsvant. Var det min feil at jeg aldri scoret et mål? Nei, jeg ble plassert bakerst av treneren.

Mange forskjellige opplevinger og problemer kan føre til at mennesker blir passive og tilbaketrukne, eller såkalt ”lat”. En av mine næreste venner lider av depresjoner. Kort forklart påvirker det ham til å bli svært motivert fordi han tror han klarer å få til alt, men når han prøver og ikke lykkes fører det til at han gir opp og slutter å prøve. De som lider av denne typen depresjon gir ofte opp skole, jobb og familie fordi de blir redd for å gjøre alt galt. Lite hjelper det at skolesystemet, familie og arbeidsgivere gir de opp og stempler de som lat i stedet for å motivere, hjelpe og forklare. Jeg tror at alle menneskelige handlinger er resultat av kjemiske reaksjoner og psykologi.

Det som er rett for meg kan være galt for en annen. For å utdype det kan ta et eksempel ved å jeg si at jeg synes det er galt å drepe. Enkelte personer synes det er rett å ta et liv. Er personen slem? Jeg er skråsikker at personen er psykisk forstyrret og ikke et dårlig menneske. Mest sannsynlig er jeg bare et heldig menneske som klarer å skille rette og gale løsninger i mange fundamentale problemstillinger. Enkelte har ikke det, men det er ikke et valg de har tatt. En av grunnpilarene i naturalismen var Hippolyte Taines sitat: ”Mennesket er et viljeløst produkt av arv og miljø”. Det ligger mye sannhet i disse ordene, dog satt inn i en annen sammenheng. Psykiske problem kan arves, og man påvirkes av miljøet man er i. Har man en vanskelig oppvekst med dårlige venner kan man bli en dårlig person.

Omtrent 90 prosent av ungdom sliter med å stå opp om morgenen. Dette kommer av at menneskets indre ur hos tenåringer tar kveld samtidig som voksne, men totalt krever kroppen mer søvn enn hos en voksen person. Resultatet blir at unge ofte sliter med å være opplagt, og jobbe godt på skolen og i jobb. De som lider av mangel på søvn blir ofte kalt late og giddeløse mennesker, men etter grundige studier i Sverige har enkelte skoler i Stockholm innført fleksitid for elever. På disse skolene kan elevene selv bestemme når de skal begynne skoledagen. Tiltaket har ført til økt prestasjon og høyere resultater for de fleste elevene. Enkelte har også et indre ur som setter kroppen i gang om natten. Som ordtaket sier: “Når solen går ned i vest, da jobber den late best.”

En annen grunn for ”dovenskap” kan være det man innen sosiologi kaller selvoppfyllende profeti. La oss si at en lærer har en negativ innstilling og tror at hele klassen vil stryke på eksamen vil det ha en dårlig påvirkning på elevene, og trolig vil det gjøre klassen mer negative og umotiverte. Har læreren en positiv holdning og mener at alle skal klare minst 4 kan det påvirke klassen til å yte bedre. Dette er det vi kaller selvoppfyllende profeti. Av og til kan individer tro at ting går galt, og derfor går ting galt. Det eneste som hjelper er samtale, motivasjon og god støtte.

Finnes egentlig latskap? Noen mener det, jeg mener det ikke. Jeg tror latskap er et uttrykk som blir brukt i mangel på ettertanke for å beskrive noen som ikke utfører arbeidet sitt ordentlig.