Nå er det snart et år siden jeg fikk bilsertifikatet, og sannelig er jeg glad for det. Jeg begynner nemlig å bli lei av det elendige busstilbudet i Møre og Romsdal. I to år pendlet jeg fra Skodje til Ålesund, som tar litt over en halvtime med bil. Før jeg fikk sertifikatet måtte jeg stå opp halv sju for å ta buss ti på sju fra Skodje.

Det verste var kanskje selve bussen. Somme tider fungerte varmeapparatet, men somme tider fungerte det ikke. Av og til måtte vi sitte å puste frostrøyk på stappfull buss i opptil en halvtime før vi begynte å kjenne tendenser til varme. Ofte kom bussen for sent og for tidlig også. Tenk deg å stå i ti-tretti minutter og fryse i flere minusgrader. Du gleder deg til å komme inn på en varm buss, men så er det like kaldt inne i bussen.

Av og til fungerte heller ikke air conditionen, og vi måtte sitte i tjueogørti grader mens sola stekte på det verste. Dessuten måtte Fjord1 forandre på bussrutene helt uten videre. Av og til måtte vi helt ut av det blå bytte buss på Moa rutebilstasjon. Det er så vanvittig møkk å sove godt på bussen og våkne opp på vei hjem i stedet for skolen fordi du ikke visste at du skulle bytte buss. Tro meg; Det har faktisk skjedd. Enkelte dager var det også så fult på bussen at folk måtte stå på bussen i opptil 15-20 minutter i 80-sone. Ikke har bussjåførene kontroll over rutene heller. Av og til kunne bussen finne på å stikke nedom Voldsdalsberga selv om den ikke har noe der å gjøre. Somme tider kunne den kjøre på nordsiden av kremmergården, mens noen dager kunne den kjøre på sydsiden og drite i å kjøre inn i Apotekergata i det hele tatt, som den faktisk skal.

Nå i disse klimakrisetider skulle man tro at Norge burde fokusere på å minske klimautslipp og få nordmenn til å bruke kollektivtransport. Regjeringen kan i alle fall glemme at jeg skal bruke kollektivtransport til de klarer å få i stand skikkelige bussruter. Strandafjellet skisenter ligger midt mellom Stranda og Sykkylven, som en del av ruten Stryn – Ålesund. Man skulle derfor tro at det var en smal sak å få det til å passe med åpningstidene i skisenteret som er 6, men neida. Her må vi ta bussen ti på fem og vente i en time før trekket åpner. Når trekket stenger igjen må vi vente en ny time på en buss som kan ta oss ned igjen.

Forutsetning nummer en for å bruke et fremkomstmiddel er at du skal komme deg fra A til B. Det kan dessverre ikke Fjord1 love deg. I vår fikk to fjord1-busser motorstopp på samme sted med en intervall på omtrent en time, og alle Vika- og Borgund-elevene kom over en time for sent fordi bare den tredje bussen klarte å komme seg helt frem. Har du lyst å dra fra Ålesund til Stranda, der jeg bor nå? Vel, da kan du bare glemme det på en lørdags ettermiddag. Siste bussen går klokka tre med mindre du har lyst å fryse i Sykkylven en time og femti minutter.

Det villeste er kanskje noen av bussjåførene til Fjord1. Jeg har vært borti de som ikke kan å skru på aircondition, de som ligger i 100 i fult snøkav over fjellet og de som kjører i grøfta og/eller gir meg nær døden opplevelser. Jeg er en stor fan av kollektivtransport, men slik det er på disse kanter kan staten glemme å se meg ta buss av andre grunner en at jeg MÅ.